"Milepæler" og Sayyid Qutb!

Sayyid Qutb er sjefideologen til organisasjonen Det muslimske brorskap. Mens Sayyid Qutb satt i fengsel smuglet han ut et manuskript ved hjelp av slektninger. Manuskriptet ble gitt ut som bok i 1964 med navnet Milepæler, som fikk stor betydning i det muslimske samfunnet.

Han er et idol for mange muslimer, etterhvert ble han også talsmann for den samme dødskulten som islamske selvmordsbombere i dag er kjent for. Da han ble dømt til døden i sin siste rettsak i 1966 sa han: " jeg takker Allah! Jeg har utkjempet hellig krig- jihad - i femten år inntil jeg nå omsider har gjort meg fortjent til martyrdøden".

Sayyid Qutb var utdannet lærer, i 1948 ble han sendt på et studieopphold til USA. Da han kom til Amerika møtte han et samfunn som fylte han med avsky. Det var det frie omgangen mellom menn og kvinner som han avskydde mest. Han hatet også at menneskene der gikk med udekkede armer og legger, og at par omfavnet hverandre åpenlyst.

Det muslimske brorskap sto for at islam skulle dominere, ikke bli dominert, at de skulle pålegge sin lov på alle andre og at de skulle utstrekke sin makt til hele jorden. Det var egypteren Hassan al-Banna som grunnla Det muslimske brorskap i 1928. Da han døde ble Sayyid Qutb den nye ideologiske bannerføreren for Det muslimske brorskap.

Milepæler boka til Sayyid Qutb blir kalt for islams "Mein Kampf". Den er en bok mot alle ikkeislamister og mor den moderne verden.
- Islam kjenner bare to typer samfunn, det islamske samfunnet og jahiliyya-samfunnet. Mellom de to samfunn kan det på lang sikt ikke finnes noen fred. Kampen mellom de to tar ikke slutt før det islamske samfunnet hersker over hele verden, skriver Qutb i sin mest kjente bok.
Qutb mener at Koranen ikke bare pålegger muslimene å forsvare sitt eget land, den pålegger de også å utføre aktiv angrepskrig - jihad- for å utbre troen til hele verden. Han mener at jihad ikke er slutt før alle har akseptert Islam eller underlagt seg det islamske samfunn ved å betale skatt.

Kilde: http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1476010.ece